Hvordan påvirkes byggesektoren av trenden med smarte hus?

Systemene krever imidlertid tilpasninger og nye kunnskaper hos arkitekter og planleggere.

Begrepet «smarte hus» brukes vanligvis om hus som benytter sensorer og overvåking for å regulere innemiljøet. De første smarte husene ble introdusert på 1980-tallet, selv om den tidlige bruken av teknologien for smarte hjem går tilbake til 1960- og 1970-tallet. I den senere tid er klimavennlige hus blitt stadig mer populære, og husene kan selv optimalisere energiforbruket ved å regulere temperatur, luftkvalitet og belysning alt etter om noen befinner seg i huset.

Integrert og standardisert informasjonshåndtering trengs

Smarte bygninger krever ofte en annen type informasjonshåndtering for byggeprosjektet. Det kommer av at smarte bygninger involverer en rekke ulike tekniske systemer og enheter, som sensorer, kontrollsystemer, kommunikasjonsløsninger og IoT-enheter. For å integrere disse tekniske systemene og enhetene er det viktig å ha en strukturert og organisert informasjonshåndtering for byggeprosjektet.

Et viktig aspekt er at ulike systemer må kunne kommunisere med hverandre, og at datainnsamlingen må gjøres på en smart og fremtidsrettet måte. Dette krever felles standarder. Noen eksempler er EN 16484 og EN 15217, som er europeiske standarder for integrert styring og overvåking av tekniske systemer i bygninger, og IFC (Industry Foundation Classes), som er en standard for utveksling mellom ulike typer programvare innen byggebransjen. Informasjonshåndteringen bør også kunne takle hele livssyklusen for informasjonen, det vil si fra informasjonen skapes til den arkiveres eller slettes.

Et område i fokus og under rask utvikling

Smarte hus er et område der teknologien utvikles raskt. Dette krever at arkitekter og byggeforetak må holde seg oppdaterte på den nyeste teknologien og hvordan den påvirker arkitektur og design. Smarte hus krever ofte en fleksibel design som kan tilpasses avhengig av behov og tekniske systemer. Derfor må arkitektene ikke bare vite hvordan de tekniske systemene og sensorene skal integreres i bygningene, men også tenke på fleksibilitet i designen slik at bygningene kan tilpasses og utvikles over tid. Når vi regner på økonomien i et smart hus-prosjekt, må vi i tillegg veie noe høyere byggekostnader mot gevinstene i drifts- og forvaltningsfasen.

Byggingen av smarte hus krever tilpasninger i byggeprosessen for å sikre at tekniske systemer og enheter integreres på en effektiv måte. Dette innebærer at de ulike tekniske systemene og enhetene planlegges og installeres på en slik måte at de fungerer optimalt sammen. Sist, men ikke minst, trengs det god opplæring og lettfattelig dokumentasjon og håndbøker for bruk av smarte hus.

Appstyring og smart teknologi også på privatsiden

Smarte hus-teknologien har gjort det populært for privatpersoner å integrere smart teknologi i hjemmet. Også her handler det i første rekke om oppvarming, belysning og overvåking. Appstyring av alt fra varmekjeler til belysning og robotstøvsugere er blitt vanlig. Dette betyr selvsagt også at design og bygging av private hus påvirkes. En mer fleksibel design, integrerte trådløse nettverk, smarte oppvarmingssystemer med solpaneler og mye annet krever kunnskaper og nye ferdigheter hos arkitekter, entreprenører og byggeforetak.

For å oppsummere, så finnes det store gevinster å hente, både for miljøet og de som bruker og forvalter smarte hus. Smarte hus er både mer komfortable og energieffektive og kan bidra til et mer bærekraftig samfunn. Den nye teknologien krever imidlertid opplæring og standardisering for å nå sitt fulle potensial.