Strengere byggekrav? Ikke noe problem!

I utgangspunktet er det bra med disse kravene. De er der for at vi skal kunne forbedre bygningen for beboerne og miljøet, men de medfører også en del ekstraarbeid. Hvor enkelt er det så å gjøre det riktig, og kan du slå flere fluer i en smekk?

For å tydeliggjøre de retoriske spørsmålene i innledningen vil jeg starte med å gi noen eksempler på hvordan byggeprosessen i de nordiske landene har blitt mer kompleks de siste årene. I Sverige kom kravet om klimadeklarasjoner for nybygg i 2022. Norge og Danmark fulgte etter, og snart også i Finland. Antallet prosjekter som skal sertifiseres i henhold til de ulike systemene på markedet, som BREEAM, DGNB, Miljöbyggnad, Svanemerket eller LEED, øker også hele tiden. I det siste er det i tillegg innført strengere krav til rapportering i henhold til EUs taksonomi.

Dette krever selvsagt mer kunnskap, og hvis vi bare ser på byggematerialene som benyttes, stilles det en rekke nye krav:

• Byggematerialer skal kontrolleres for å sikre at de oppfyller kravene i den aktuelle sertifiseringen.
• Byggematerialer skal kontrolleres for å sikre at de oppfyller DNSH-kravene i EUs taksonomi.
• Byggematerialenes CO₂eq-avtrykk skal beregnes som underlag for klimadeklarasjonen.
• Byggematerialene som benyttes, skal loggføres, dels for å gjøre det mulig å verifisere de ulike kravene, dels for å legge til rette for fremtidig gjenbruk av materialene og på den måten redusere fremtidig ressursforbruk og CO₂eq-avtrykk.
  
  

Prosessen med å bruke byggematerialer i et prosjekt kan beskrives omtrent slik:

1. Produktvalg – alle produkter som brukes, skal kontrolleres mot kravene i den valgte sertifiseringen og i EUs taksonomi. De som gjør dette, bør være godt kjent med de respektive reglene, og de trenger detaljert dokumentasjon, for eksempel sikkerhetsdatablad, byggevaredeklarasjoner og utslippssertifikater fra produktprodusenter osv. Først da kan de vurdere om produktene oppfyller de gitte kravene. 

Alternativt kan du delvis overlate ansvaret til de ulike produsentene og be dem erklære om kravene er oppfylt. Dette gir imidlertid ikke den detaljerte produktinformasjonen som i enkelte tilfeller er nødvendig for sertifiseringen av bygget, og som alltid er avgjørende for sikker gjenbruk av produktene i fremtiden. Prosessen krever en god del intern kommunikasjon fordi det som regel er ulike personer som har kunnskaper om hva som trengs og fungerer i bygget, og som vet hvordan et produkt står seg i forhold til miljøkravene.

2. Produktregistrering – når et produkt er godkjent i henhold til punkt 1, er det klart til bruk. Det må da loggføres, helst sammen med informasjon om hvor og i hvilke mengder det brukes. Dette gjøres for å legge til rette for fremtidig utskifting og/eller gjenbruk av produktet og blir en del av underlaget for sertifiseringen og klimadeklarasjonen.

3. Rapportering – til slutt må underlaget for sertifiseringen, erklæringen om samsvar med EUs taksonomi og klimadeklarasjonen utarbeides. Forhåpentligvis er relevant informasjon blitt samlet inn i trinn 1 og 2, men vanligvis er det nødvendig å supplere med for eksempel flere EPD-er, eventuelt med godkjente generiske data hvis det ikke finnes EPD-er.

Med tanke på at det ovennevnte må gjøres for de aller fleste produktene i en bygning, medfører det mye arbeid, for det meste manuelt. Derfor er det dessverre ofte dyrere å "gjøre det riktig", ikke nødvendigvis fordi den tekniske løsningen eller byggeproduktene er dyrere, men fordi prosessen rundt er så kompleks og ressurskrevende.

Selv om kravene ikke var fullt så komplekse da vi introduserte SundaHus Miljødata i 2003, var en del av tanken bak å gjøre det enkelt å gjøre det rette. Dessverre er dette enda mer aktuelt i dag, 20 år senere. Jeg skriver "dessverre" fordi byggemiljøet ville vært enda bedre hvis dette virkelig var enkelt. Samtidig er det selvsagt godt å se at vi var på rett vei allerede for 20 år siden.

Så hvordan gjør vi det enkelt å gjøre det riktig i dagens byggeprosjekter med alle disse komplekse materialkravene?

I vårt system kan hvem som helst, uavhengig av forkunnskaper, umiddelbart se om et spesifikt produkt oppfyller prosjektets miljøkrav, for eksempel ønsket nivå i Miljöbyggnad og samsvar med EUs taksonomi. Det betyr at den som normalt ville valgt et produkt, kan fortsette å gjøre det selv uten miljø- og kjemikompetanse. Når du har funnet produktet du vil bruke, logger du det med et klikk. Registrering av hvor og i hvilke mengder produktet brukes, krever noen flere klikk, men tar ikke mer enn 30 sekunder. Når det er tid for å utarbeide underlag for sertifiseringen, overholdelse med EUs taksonomi og klimadeklarasjon, ligger det allerede i systemet.

Ved å bruke systemet aktivt kan du slå flere fluer i en smekk: Du kan kontrollere at ulike miljøkrav overholdes, og samtidig opprette en loggbok med underlag for sertifiseringer og klimadeklarasjoner. Det skulle bli fire fluer på én gang. Det er ikke ofte det skjer.

Jan Boström
Head of Sustainability Development
iBinder Group